Nynorskordboka
oppdrift
іменник жіночий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| ei oppdrift | oppdrifta | oppdrifter | oppdriftene |
Значення та вживання
- i fysikk: sum av trykkrefter som verkar mot overflata av ein lekam når han er heilt eller delvis nedsøkkt i væske eller gass
Приклад
- Arkimedes’ lov om oppdrift
- i overført tyding: trong og evne til å kome seg fram i samfunnet
Приклад
- ha oppdrift i seg