Nynorskordboka
okulere
okulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å okuleraå okulere | okulerer | okulerte | har okulert | okuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| okulert + substantiv | okulert + substantiv | den/det okulerte + substantiv | okulerte + substantiv | okulerande |
Opphav
frå tysk; av latin inoculare, av in ‘i’ og oculus ‘auge’Tyding og bruk
pode (2, 1) ein knopp frå ei plante inn i ei anna
Døme
- okulere eit plommetre