Nynorskordboka
ofse 2
ofsa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ofsaå ofse | ofsar | ofsa | har ofsa | ofs!ofsa!ofse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
ofsa + substantiv | ofsa + substantiv | den/det ofsa + substantiv | ofsa + substantiv | ofsande |
Opphav
av ofse (1Tyding og bruk
gjere for mykje av ein ting;
Døme
- du skal ikkje ofse med maten