Nynorskordboka
obdusere
obdusera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å obduseraå obdusere | obduserer | obduserte | har obdusert | obduser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
obdusert + substantiv | obdusert + substantiv | den/det obduserte + substantiv | obduserte + substantiv | obduserande |
Opphav
frå latin ‘dekkje til (etter likopning)'Tyding og bruk
opne eit lik for å finne dødsårsaka eller granske sjukdomsverknader på dei indre organa