Nynorskordboka
nøgge
nøgga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nøggaå nøgge | nøgg | nogg | har nogge | nøgg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| noggen + substantiv | nogge + substantiv | den/det nogne + substantiv | nogne + substantiv | nøggande |
Opphav
norrønt hnøggva; samanheng med nyggeTyding og bruk
få ei uhyggjeleg kjensle;
kvekke, støkke, nygge
Døme
- det nogg i han