Nynorskordboka
nyste 2, nøste 2
nysta, nøsta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nøstaå nøste | nøstar | nøsta | har nøsta | nøst!nøsta!nøste! |
| å nystaå nyste | nystar | nysta | har nysta | nyst!nysta!nyste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| nøsta + substantiv | nøsta + substantiv | den/det nøsta + substantiv | nøsta + substantiv | nøstande |
| nysta + substantiv | nysta + substantiv | den/det nysta + substantiv | nysta + substantiv | nystande |
Tyding og bruk
- vinde tråd til nyste (1, 1)
Døme
- nyste opp garn
- i overført tyding: finne ut av, få klart
Døme
- politiet har teke til å nyste opp trådane i saka;
- journalisten nystar opp i historia;
- han nysta seg gjennom den gamle historia
Faste uttrykk
- nyste seg samanklumpe seg saman;
krølle seg saman- skyene nystar seg saman;
- ungene nysta seg saman