Nynorskordboka
berar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein berar | beraren | berarar | berarane |
Opphav
av bere (3Tyding og bruk
- person som ber noko;særleg: person som er leigd til å bere noko
Døme
- få hjelp av ein berar med bagasjen
- person som ber noko på seg, eller fører noko med seg
Døme
- berar av smitte
- person som held noko oppe, i hevd
Døme
- beraren av den historiske tradisjonen
- noko som tener til å bere eller halde oppe
- som etterledd i ord som
- bagasjeberar
- mjølberar