Nynorskordboka
nykke 2, nykkje 1
nykka, nykkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nykkaå nykke | nykker | nykte | har nykt | nykk! |
| å nykkjaå nykkje | nykkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| nykt + substantiv | nykt + substantiv | den/det nykte + substantiv | nykte + substantiv | nykkande |
| nykkjande | ||||
Opphav
norrønt hnykkjaTyding og bruk
dra snøgt eller brått;
rykkje, nappe
Døme
- hesten nykte i taumane;
- nykke til