Nynorskordboka
normere
normera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å normeraå normere | normerer | normerte | har normert | normer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
normert + substantiv | normert + substantiv | den/det normerte + substantiv | normerte + substantiv | normerande |
Tyding og bruk
- fastsetje eller gjelde som norm;jamfør normalisere
Døme
- studiet er normert til tre år
- få til å samsvare med ei norm;
Døme
- normere skrivemåten av eit ord
Faste uttrykk
- normerte prøverstandardiserte prøver i skulen med landsnormer og detaljerte fasitar