Nynorskordboka
nysne
nysna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å nysnaå nysne | nysnar | nysna | har nysna | nysn!nysna!nysne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
nysna + substantiv | nysna + substantiv | den/det nysna + substantiv | nysna + substantiv | nysnande |
Opphav
norrønt njósna; av nysnTyding og bruk
speide, leite, kike etter noko (nytt)