Nynorskordboka
møkdyngje, møkdynge, møkkdyngje, møkkdynge, møkadyngje, møkadynge, møkkadyngje, møkkadynge
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei møkadynge | møkadynga | møkadynger | møkadyngene |
ei møkadyngje | møkadyngja | møkadyngjer | møkadyngjene |
ei møkdynge | møkdynga | møkdynger | møkdyngene |
ei møkdyngje | møkdyngja | møkdyngjer | møkdyngjene |
ei møkkadynge | møkkadynga | møkkadynger | møkkadyngene |
ei møkkadyngje | møkkadyngja | møkkadyngjer | møkkadyngjene |
ei møkkdynge | møkkdynga | møkkdynger | møkkdyngene |
ei møkkdyngje | møkkdyngja | møkkdyngjer | møkkdyngjene |
Tyding og bruk
dyngje med møk;
Døme
- det er ei møkdyngje bak fjøset