Nynorskordboka
-mælt
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
-mælt | -mælt | -mælte | -mælte |
Opphav
norrønt mæltrTyding og bruk
etterledd i ord som uttrykkjer kva mæle (2, 1) nokon har;
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
-mælt | -mælt | -mælte | -mælte |