Nynorskordboka
munnkorg
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei munnkorg | munnkorga | munnkorger | munnkorgene |
Tyding og bruk
slags nettverk av lêr- eller metalltråd til å setje kring munnpartiet på dyr så dei ikkje skal bite
Døme
- hunden hadde munnkorg
Faste uttrykk
- få munnkorgfå forbod mot å uttale seg
- dei har fått munnkorg i den betente saka
- setje munnkorg på nokonhindre nokon i å uttale seg
- setje munnkorg på partifellane