Nynorskordboka
movere
movera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å moveraå movere | moverer | moverte | har movert | mover! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| movert + substantiv | movert + substantiv | den/det moverte + substantiv | moverte + substantiv | moverande |
Opphav
latinTyding og bruk
(få til å) røre på seg;
rusle
Døme
- movere seg