Nynorskordboka
missnakke
missnakka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å missnakkaå missnakke | missnakkar | missnakka | har missnakka | missnakk!missnakka!missnakke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| missnakka + substantiv | missnakka + substantiv | den/det missnakka + substantiv | missnakka + substantiv | missnakkande |
Opphav
av mis-Faste uttrykk
- missnakke seg