Nynorskordboka
merle
merla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å merlaå merle | merlar | merla | har merla | merl!merla!merle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| merla + substantiv | merla + substantiv | den/det merla + substantiv | merla + substantiv | merlande |
Opphav
av nederlandsk merlen, marlenTyding og bruk
kle tau med surring ved å slå merlestikk med jamne mellomrom