Nynorskordboka
medfør
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit medfør | medføret | medfør | medføra |
Opphav
opphavleg ‘det som noko fører med seg’Faste uttrykk
- i embets medføri kraft av si stilling
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit medfør | medføret | medfør | medføra |