Nynorskordboka
mede 2, méde 2
meda, méda
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å medaå mede | medar | meda | har meda | med!meda!mede! |
å médaå méde | médar | méda | har méda | méd!méda!méde! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
meda + substantiv | meda + substantiv | den/det meda + substantiv | meda + substantiv | medande |
méda + substantiv | méda + substantiv | den/det méda + substantiv | méda + substantiv | médande |
Opphav
norrønt miða; av med (1Tyding og bruk
- ta med (1, 1) eller merke;sikte inn retninga
- sikte på
Døme
- mede på nokon med børsa