Nynorskordboka
materialisere
materialisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å materialiseraå materialisere | materialiserer | materialiserte | har materialisert | materialiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| materialisert + substantiv | materialisert + substantiv | den/det materialiserte + substantiv | materialiserte + substantiv | materialiserande |
Opphav
gjennom fransk, frå seinlatin materialis; jamfør materialTyding og bruk
gje synleg, fysisk form;
Døme
- midlane er materialiserte i ny veg
- brukt som adjektiv:
- vise seg i ei materialisert form
Faste uttrykk
- materialisere segfå fysisk form;
vise seg- nytenkinga har berre materialisert seg i ein haug papir