Nynorskordboka
marokeng
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein marokeng | marokengen | marokengar | marokengane |
| inkjekjønn | eit marokeng | marokenget | marokeng | marokenga |
Uttale
marokenˊgOpphav
frå fransk ‘marokkansk’Tyding og bruk
- fint (geite)skinn
- kreppliknande kjoletøy