Nynorskordboka
magnifikk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| magnifikk | magnifikt | magnifikke | magnifikke |
Opphav
gjennom fransk; frå latin, av magnus ‘stor’ og facere ‘gjere’Tyding og bruk
praktfull, flott, storarta
Døme
- den magnifikke villaen