Nynorskordboka
låtteleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| låtteleg | låtteleg | låttelege | låttelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| låttelegare | låttelegast | låttelegaste |
Tyding og bruk
som vekkjer lått (og spott);
løyen, latterleg, komisk
Døme
- eit låtteleg syn;
- det er låtteleg å stelle seg slik
- brukt som forsterkande adverb:
- summen er låtteleg liten