Nynorskordboka
lyste
lysta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å lystaå lyste | lystarlyster | lyste | har lyst | lyst! |
lystar | lysta | har lysta | lyst!lysta!lyste! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
lyst + substantiv | lyst + substantiv | den/det lyste + substantiv | lyste + substantiv | lystande |
lysta + substantiv | lysta + substantiv | den/det lysta + substantiv | lysta + substantiv |
Opphav
norrønt lysta; av lystTyding og bruk
ha lyst på, ha lyst til
Døme
- gjere som ein lyster;
- ete så mykje ein lyster
Faste uttrykk
- lyste etterha hug på;
trå etter- lyste etter makt;
- alt hjartet ditt kan lyste etter