Nynorskordboka
lyte 3
lyta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å lytaå lyte | lyt | laut | har lote |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| loten + substantiv | lote + substantiv | den/det lotne + substantiv | lotne + substantiv | lytande |
Opphav
norrønt hljóta ‘få (med loddtrekking), ha, lyte’; samanheng med lottTyding og bruk
- vere nøydd til;måtte, skulle
Døme
- du lyt gjere det;
- ho laut vere med anten ho ville eller ei;
- det er fælt å lyte gjere slikt;
- han har lote vente lenge;
- det lyt lagast mykje mat
- få eller ha lov til;ha høve eller grunn til
Døme
- ho lyt no gjere som ho synest;
- det lyt så vere;
- i dag lyt de heller kvile
- bli driven i ei viss lei
Døme
- eg laut heim;
- han lyt i veg