Nynorskordboka
bare 2
bara
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å baraå bare | barar | bara | har bara | bar!bara!bare! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bara + substantiv | bara + substantiv | den/det bara + substantiv | bara + substantiv | barande |
Opphav
gjennom dansk; frå lågtysk bargen, bergen ‘berge’Tyding og bruk
refleksivt:
Faste uttrykk
- bare segla vere, halde seg ifrå
- ikkje kunne bare seg