Nynorskordboka
linjal
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein linjal | linjalen | linjalar | linjalane |
Opphav
av mellomalderlatin linealis; av latin linea ‘linje’Tyding og bruk
reiskap til å teikne opp rette linjer eller måle avstand med, ofte inndelt i millimeter og centimenter
Døme
- streke med linjal;
- han er rett i ryggen som ein linjal