Nynorskordboka
kåsere
kåsera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kåseraå kåsere | kåserer | kåserte | har kåsert | kåser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kåsert + substantiv | kåsert + substantiv | den/det kåserte + substantiv | kåserte + substantiv | kåserande |
Opphav
av fransk causer ‘snakke, røde’Tyding og bruk
prate lett og underhaldande om eit emne for tilhøyrarar;
halde kåseri
Døme
- ho kåserte om sølvsmedtradisjonar