Nynorskordboka
kåpe
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kåpe | kåpa | kåper | kåpene |
Opphav
gjennom norrønt kápa, frå latin capa; jamfør kappeTyding og bruk
sidt ytterplagg for kvinne (eller barn)
Døme
- ta på seg kåpe og støvlar
- som etterledd i ord som
- ullkåpe
- vinterkåpe