Nynorskordboka
kvite 2
kvita
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvitaå kvite | kvitar | kvita | har kvita | kvit!kvita!kvite! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvita + substantiv | kvita + substantiv | den/det kvita + substantiv | kvita + substantiv | kvitande |
Opphav
av kvitTyding og bruk
- gjere eller farge kvit
Døme
- snøen kvitar marka;
- kvite fjøset med kalk
- vere kvit;lyse, skine
Døme
- det kvitar i tennene