Artikkelside

Nynorskordboka

kuk, kukk 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein kukkukenkukarkukane
ein kukkkukkenkukkarkukkane

Opphav

mellomnorsk kúkr som tilnamn; truleg samanheng med kjuke

Tyding og bruk

  1. mannleg kjønnslem;
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • din forbanna kuk!