Nynorskordboka
kråle 1
kråla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å krålaå kråle | krålar | kråla | har kråla | krål!kråla!kråle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kråla + substantiv | kråla + substantiv | den/det kråla + substantiv | kråla + substantiv | krålande |
Opphav
av engelsk crawl; same opphav som kravleTyding og bruk
symje med å føre armane skiftevis fram over vatnet og attende under vatnet medan føtene går opp og ned