Nynorskordboka
krumspring
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit krumspring | krumspringet | krumspring | krumspringa |
Opphav
av dansk krumspring, opphavleg ‘hopp med krumme bein’; jamfør krumTyding og bruk
- komisk, klossete hopp
- i overført tyding: påfallande, merkverdig framferd
Døme
- gjere krumspring i resonnementet