Nynorskordboka
kringle 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kringle | kringla | kringler | kringlene |
Opphav
norrønt kringlaTyding og bruk
- søtt bakverk, ofte forma som ein ring eller som to ringar slynga i kvarandre
Døme
- kringle og bollar;
- kringle med mandelfyll
- som etterledd i
- aniskringle
- tertekringle
- vasskringle
- rund skive;trinse på skistav
- åttetalsforma knop (1