Nynorskordboka
kreppe 3
kreppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kreppaå kreppe | krepper | krepte | har krept | krepp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krept + substantiv | krept + substantiv | den/det krepte + substantiv | krepte + substantiv | kreppande |
Opphav
norrønt kreppa ‘trykkje saman, klemme’; jamfør kreppe (2Tyding og bruk
- krøkje, klemme saman;krulle inn
- gjere smalare, knipe inn