Nynorskordboka
krakle
krakla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kraklaå krakle | kraklar | krakla | har krakla | krakl!krakla!krakle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krakla + substantiv | krakla + substantiv | den/det krakla + substantiv | krakla + substantiv | kraklande |
Opphav
diminutiv av krake (3Tyding og bruk
kravle, kreke seg fram