Nynorskordboka
koscher
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| koscher | koschert | koschere | koschere |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| koscherare | koscherast | koscheraste |
Uttale
kåsˊjer; kosˊjerOpphav
frå hebraisk ‘brukeleg’Tyding og bruk
om mat og anna: som er tillaten og handsama rituelt etter jødiske føresegner