Nynorskordboka
konfiskere
konfiskera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konfiskeraå konfiskere | konfiskerer | konfiskerte | har konfiskert | konfisker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konfiskert + substantiv | konfiskert + substantiv | den/det konfiskerte + substantiv | konfiskerte + substantiv | konfiskerande |
Opphav
gjennom tysk og fransk, frå latin av con- og fiscus ‘ta inn i keisaren si kasse’; jamfør kon-Tyding og bruk
dra inn til fordel for staten;
beslagleggje
Døme
- konfiskere smuglarvarer