Nynorskordboka
kondemnere
kondemnera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kondemneraå kondemnere | kondemnerer | kondemnerte | har kondemnert | kondemner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kondemnert + substantiv | kondemnert + substantiv | den/det kondemnerte + substantiv | kondemnerte + substantiv | kondemnerande |
Opphav
av latin condemnare ‘(for)døme’Tyding og bruk
erklære for ubrukeleg og uskikka til reparering
Døme
- kondemnere eit hus;
- kondemnere båten