Nynorskordboka
kompromittere
kompromittera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kompromitteraå kompromittere | kompromitterer | kompromitterte | har kompromittert | kompromitter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kompromittert + substantiv | kompromittert + substantiv | den/det kompromitterte + substantiv | kompromitterte + substantiv | kompromitterande |
Opphav
frå latin ‘avtale skilsdom’Tyding og bruk
føre skam over;
skjemme ut;
avsløre
Døme
- partiet var kompromittert;
- han kompromitterte seg sjølv
- brukt som adjektiv
- kompromitterande åtferd