Nynorskordboka
kollokvere
kollokvera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kollokveraå kollokvere | kollokverer | kollokverte | har kollokvert | kollokver! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kollokvert + substantiv | kollokvert + substantiv | den/det kollokverte + substantiv | kollokverte + substantiv | kollokverande |
Opphav
av kollokviumTyding og bruk
vere med i eller ha kollokvium
Døme
- kollokvere saman kvar måndag;
- kollokvere i eksamensoppgåver