Artikkelside

Nynorskordboka

kolli

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit kollikollietkollikollia

Opphav

av italiensk collo ‘pakke’, opphavleg ‘nakkebør, hals’

Tyding og bruk

einskilddel av frakt- eller reisegods;
jamfør gods (3)
Døme
  • sende fire kolli