Nynorskordboka
kole 2
kola
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kolaå kole | kolar | kola | har kola | kol!kola!kole! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kola + substantiv | kola + substantiv | den/det kola + substantiv | kola + substantiv | kolande |
Tyding og bruk
- ta inn kol (1) (til drivstoff);bunkre kol
- sverte med kol
Faste uttrykk
- kole påfå opp farta;
ta sterkare i