Nynorskordboka
koiné, koine
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| ein koine | koineen | koinear | koineane |
| ein koiné | |||
| koinéen | koinéar | koinéane | |
Вимова
kå-ineˊПоходження
av gresk ‘felles’Значення та вживання
- gresk administrasjonsspråk i hellenistisk tid, delvis også brukt i litteratur og danna tale
Приклад
- Det nye testamentet vart skrive på koiné
- fellesspråk, fellesdialekt;jamfør lingua franca (2)