Nynorskordboka
kneik
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein kneik | kneiken | kneikar | kneikane |
| hokjønn | ei kneik | kneika | kneiker | kneikene |
Opphav
truleg samanheng med norrønt kneikja ‘bøye (bakover)'Tyding og bruk
stutt, kort bakke
Faste uttrykk
- kome seg over kneikavinne over (dei største) vanskane;
klare seg gjennom ei krise