Nynorskordboka
klerk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein klerk | klerken | klerkar | klerkane |
Opphav
norrønt klerkr, gjennom gammalengelsk og lågtysk, frå mellomalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opphavleg ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresiTyding og bruk
- om eldre forhold: prestevigd person;medhjelpar for presten
- om eldre forhold: skrivar, sekretær hos fyrste