Nynorskordboka
keip
substantiv hankjønn
keipe
substantiv hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein keip | keipen | keipar | keipane |
hokjønn | ei keipe | keipa | keiper | keipene |
Opphav
norrønt keiprTyding og bruk
- vinkelforma trestykke på båtripe for feste av åre
- tverrtre på tømmerslede