Nynorskordboka
kavle 2
kavla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kavlaå kavle | kavlar | kavla | har kavla | kavl!kavla!kavle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kavla + substantiv | kavla + substantiv | den/det kavla + substantiv | kavla + substantiv | kavlande |
Opphav
frå lågtysk eller nederlandskTyding og bruk
binde kavl (1) på garn
Faste uttrykk
- kavle segom sjø: gå krapp, toppe seg