Nynorskordboka
kausjonere
kausjonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kausjoneraå kausjonere | kausjonerer | kausjonerte | har kausjonert | kausjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kausjonert + substantiv | kausjonert + substantiv | den/det kausjonerte + substantiv | kausjonerte + substantiv | kausjonerande |
Opphav
jamfør kausjonTyding og bruk
- gje garanti for at nokon kan betale gjelda si;stille kausjon (1)
Døme
- foreldra kausjonerte for lånet hennar
- om utanlandske forhold: stille kausjon (2) for nokon slik at vedkomande blir lauslaten frå varetekt