Nynorskordboka
kasuistikk
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| ein kasuistikk | kasuistikken | kasuistikkar | kasuistikkane |
Походження
frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’Значення та вживання
- skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
Приклад
- legen har skrive ein utførleg kasuistikk
- i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
- spissfindig resonnement;
Приклад
- ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans