Nynorskordboka
kassasjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein kassasjon | kassasjonen | kassasjonar | kassasjonane |
Opphav
frå italiensk; jamfør kassere (2Tyding og bruk
- det å kassere (2, 1) noko;
- i jus: oppheving av dom på grunn av feil saksgang eller feil lovbruk